Halvor Tjønn bekrefter min påstand om islamkritikeres feilaktige lesning av Profetens liv i sitt motsvar til meg fredag den 24 juni. Jeg viste hvordan islamkritikere er farget av den vestlige antisemitisme i sin forståelse av Profetens liv, noe jeg eksemplifiserte med hvordan den jødiske stammen Banu Quraizas skjebne forstås. I sin nyutgitte bok om Profetens liv behandler Tjønn denne hendelsen ved å utelate betydningsfulle elementer som man foruten ikke kan forstå den historiske kontekst de inngår i. Hans plukk og lim etter eget forgodtbefinnende, noe som representerer grove feil, misleder publikum. Tjønn hevder å videreformidle samtidens beretninger om Profeten, men på grunn av seleksjonen serverer Tjønn et historisk feil bilde av Profeten, en refleksjon som er preget av hans negative holdning til islam.
Respons
Halvor Tjønn misleder publikum om Profeten
Halvor Tjønn bekrefter min påstand om islamkritikeres feilaktige lesning av Profetens liv i sitt motsvar til meg fredag den 24 juni. Jeg viste hvordan islamkritikere er farget av den vestlige antisemitisme i sin forståelse av Profetens liv, noe jeg eksemplifiserte med hvordan den jødiske stammen Banu Quraizas skjebne forstås. I sin nyutgitte bok om Profetens liv behandler Tjønn denne hendelsen ved å utelate betydningsfulle elementer som man foruten ikke kan forstå den historiske kontekst de inngår i. Hans plukk og lim etter eget forgodtbefinnende, noe som representerer grove feil, misleder publikum. Tjønn hevder å videreformidle samtidens beretninger om Profeten, men på grunn av seleksjonen serverer Tjønn et historisk feil bilde av Profeten, en refleksjon som er preget av hans negative holdning til islam.
Svar på Halvor Tjønns kommentar
Halvor Tjønn kommenter mitt svar til ham lørdag 14 april. Det er synd å se at Tjønn ikke forholder seg saklig til mine poenger, men velger å se på mine kritiske synspunkter som et “felttog”. Jeg ser ikke poenget i en slik ordbruk i en pågående debatt mellom Tjønn og meg i hvordan man skal forholde seg til islams kildekritikk, men vil dog understreke at Tjønn ikke forholder seg til mine innvendinger. Jeg har tidligere skrevet at for å få et noenlunde objektivt helhetlig bilde av Profeten Muhammads liv, så må man ta i bruk både Koranen, samt Sira og Hadith litteraturen. Jeg skrev også at Koranen fremstår som utgangspunktet, både historisk og teologisk, som det historiske vitnesbyrdet det er om Profetens liv.Muhammad, islamske kilder og Vesten
Halvor Tjønn har i sitt innlegg i Klassekampen 14. mai overskriften: Koranen: ikke pålitelig kilde. Nå er det strengt tatt noe annet han argumenterer for lenger ned i innlegget sitt, men jeg skal ta for meg overskriften først. Koranen er det sikreste islamske dokument: "Det er få som ikke har blitt overbevist om at det som finnes i vår kopi av Koranen, faktisk er det Muhammad lærte bort og uttrykte i egne ord." (F.E. Peters, 1994) Koranen inneholder blant annet en del moralske lærer. Hadde Muhammad gått imot sin egen lære i Koranen ville han aldri ha oppnådd den hengivenhet hans disipler hadde for ham.
Islamske kilder
Halvor Tjønn sier i Dagbladet torsdag at dogmer ikke er relevant i diskusjonen om hvem den historiske Muhammad var. Når det er slik saken blir presentert har han selvfølgelig helt rett i dette. Problemet oppstår imidlertid når man konkluderer utifra Tjønns bok at enkelte muslimers negative sider stammer fra Muhammad. Da er det på sin plass å påpeke at sira-litteraturen ikke er en av de normgivende kildene i Islam, slik det lett kan forstås utifra omtalen av Tjønns bok. Nå er det ikke slik at sira-litteraturen er ubrukelig, men det oppstår problemer ved ukritisk bruk av den.
Profetens forsvarskriger
Arne Dvergsdal kommenterer 5. mai debatten rundt Halvor Tjønns bok om Profeten Muhammad. Dvergsdal betoner viktigheten av kunnskap om Profetens liv og mener fokuset her må være på de historiske islamske kildenene. Videre peker han på at Profeten måtte delta i krig og sier så at Profeten «som person har betydning for kriger og konflikter også i vår tid». Bildet som tegnes er negativt; Dvergsdal hevder at Profeten endte som enehersker via sverdet. Det problematiske er at han bommer på det han hevder er hans mål; nemlig kunnskap om Profetens liv. For en som har studert Koranen og islam er det krystallklart at Profeten ble tvunget til å delta i forsvarskriger.
Flere artikler …
Side 1 av 3
